Rusa på abbor
Foto: Morten Minde

Å sette ut abborruser kan være til god hjelp for ditt lokale fiskevann. En gruppe trofaste sjeler fra Sokna Jeger- og Fiskerforening har satt ut ruser i en årrekke – og det gir resultater!
Skrevet av Gunnar Omsted i Villmarksliv Juli 2008

Abboren finnes over store delerav landet, i små myrtjern, store og små elver og i innsjøer av ymse størrelser. Mange stederer imidlertid abboren så tallrik at den ikke får i seg nok mat til at den vokser seg særlig stor.Slike abboransamlinger kalles «tusenbrødre» og er etter mange sportsfiskeres syn en uting.

Et av de beste og mest tradisjonelle tiltakene for å beskatte abbor har vist seg å være
utsetting av ruser og teiner. Dette hjelper til å tynne ut abborbestanden slik at den vokser bedre, og dermed skaper mer attraktive bestander.

Flertallet av norske sportsfiskere vil gjerne fiske større fisk, og da er det viktig å tilrettelegge for dem. Det vil også føre til at fiskesalget øker, sier førsteamanuensis Arne Linløkken ved Høgskolen i Hedmark.

Hva som er attraktivt, kan naturligvis variere, avhengig av hvem du spør. Tette abborog ørretbestander er midt i blinken for noen (for eksempel barn), fordi det her er lettest å få fisk.

I Sokna JFF har en gruppe fiskere de siste årene drevet iherdig rusefiske etter abbor. Leder for fiskegruppa, John Solberg, kan fortelle at kultiveringstiltaket gir resultater.

Ut fra prøvefisket ser vi at snittstørrelsen på abbor har økt fra 60 til 80 gram. Så hvis en ser litt
positivt på det, virker det som tiltaket fungerer, sier Solberg.

Siden 2003 har gjengen fra Sokna hver vår dratt opp hundrevis av kilo abbor, og har nylig lagt bak seg nok en sesong.

Vi har fisket med teiner i Langvannet siden 2003. De foregående to årene tok vi opp rundt 350 kilo pr. år, mens vi i år har tatt opp litt over 200 kilo, forteller Solberg.

I Sokna JFF har denne sesongen i alt fem personer deltatt i arbeidet med å sette ut de 28 rusene som er i bruk på Langvannet.

Det tar en stund å få ut teinene, og så bruker vi rundt tre timer på å tømme dem. Dette gjør vi to–tre ganger i uka når vi holder på som mest. Det er veldig viktig å være på hogget når isen smelter, sier Solberg, som kan fortelle at de i år var ute og satte ut ruser i iskanten langs land.

Ifølge Linløkken ved Høgskolen i Hedmark er det best å begynne å legge ut ruser en ukes tid før abboren gyter, og deretter fortsette i to–tre uker.

- Andre fordeler
Det er liten tvil om at utfisking av abbor er et arbeidskrevende kultiveringstiltak som må gjentas hvert år. På spørsmål om hvor effektivt Sokna JFF føler at arbeidet deres egentlig er, er Solberg noe tvilende.

Det vi driver med, er i hvert fall ikke negativt for fiskevannet. Dessuten er det trivelig å holde på med dette.

I tillegg til at gjennomsnittstandarden på abboren øker, er det mye som tyder på at bruk av abborruser også virker positivt på ørretbestanden. Dette fordi abboren er en sterk konkurrent for ørreten.

På den måten slår en to fluer i ett smekk, ved at en får bedre vekst både på abboren og ørreten, sier Linløkken.

Ut fra prøvefisket i Langvannet har imidlertid ikke Sokna JFF sett at ørretbestanden har fått noen merkbar opptur etter at de begynte med rusefiske etter abbor.

Vi tror imidlertid ikke dette er representativt for ørretfisket. Det blir tatt mye ørret her, så det virker som det står ganske bra til med ørretbestanden, forteller Solberg.

– Ikke særlig matnyttig
Selv om det ikke er uvanlig at ivrige rusefiskere drar opp hundrevis av kilo abbor på ett år, omsettes tradisjonelt sett lite av fangsten til mat.

Abborene er stort sett for små til at man gidder å rense dem, så mesteparten blir derfor kastet, sier Linløkken.

Snittvekta på abborene som fanges i tradisjonelle ruser, er ifølge Linløkken på drøye 20 gram og en snittlengde på 10–15 cm.

Erfaringene viser at tynningsfiske av abbor kan være positivt, men at effekten i en del tilfeller er mindre enn ønskelig. Utfordringen er blant annet at uttaket av fisk ikke er tilstrekkelig stort, eller at den positive effekten forsvinner dersom man ikke klarer å opprettholde et varig hardt fiske.

Men selv om vi sportsfiskere stort sett ønsker oss større fangster, er det ifølge Linløkken lite som tyder på at våre venner i vannet får det særlig bedre av at vi tynner ut bestandene.

En liten abbor kan være vel så fornøyd med tilværelsen som en stor abbor; det er vel stort sett vi fiskere som ønsker at den skal bli større. Så slikt sett er vel synet noe delt, ler Linløkken.